Royal Caribbean bygger ny cruisehavn nær Roma – Hvorfor og hva betyr det?

Royal Caribbean er i gang med et stort prosjekt for å bygge en ny dypvannshavn i Fiumicino, en liten kystby omtrent 30 kilometer sørvest for Roma. Dette området ligger strategisk plassert mellom utløpet av elven Tiber og Middelhavet, og er også nær Romas internasjonale flyplass.
Planen, som drives av selskapet Fiumicino Waterfront (kontrollert av Royal Caribbean), innebærer å utvikle et stort område på 55.000 kvadratmeter land og 988.000 kvadratmeter vann. Den nye havnen skal ha plass til 800 fortøyningsplasser, inkludert to spesielt designet for Oasis-klasse cruiseskip. Tenk deg, skip på 72 meter høye – dobbelt så høye som det gamle fyrtårnet i Fiumicino, som ellers er et symbol på byens historie.
I dag legger cruiseskipene som skal til Roma, til i Civitavecchia, som ligger omtrent en times kjøring fra sentrum av Roma. En havn nærmere Roma vil naturligvis redusere reisetiden for passasjerer som ønsker å utforske den historiske byen. For Royal Caribbean gir dette en potensiell konkurransefordel.
En kjent strategi for Royal Caribbean.
Selv om situasjonen i Fiumicino vekker mye debatt lokalt, er Royal Caribbeans fremgangsmåte med å sikre seg egen havneinfrastruktur kanskje ikke helt ny når vi ser på det de har gjort i Karibien. Der eier Royal Caribbean blant annet sin egen private øy Perfect Day at Coco Cay og utvikler andre private destinasjoner som Perfect Day Mexico og Royal Beachclub on Paradse Island ( Bahamas, Nassau).


Hvorfor denne strategien?
Det virker som dette prosjektet er en del av en strategi fra Royal Caribbean om å bygge eller kjøpe sin egen havneinfrastruktur og områder i europa. Flere europeiske byer har begynt å sette begrensninger på antall cruiseskip eller besøkende. Ved å ha egne havner, kan rederiene unngå disse "eksterne truslene" som cruise-begrensninger eller andre reguleringer. Royal Caribbean bygger noen av verdens største skip, og ved å eie havner spesielt designet for disse megaskipene, "fremtidssikrer" de sin forretningsmodell. Denne strategien ses allerede i Karibia, hvor Royal Caribbean eier private øyer og destinasjoner. Nå ser de ut til å utvide dette til andre regioner, som Italia.
Delte meninger lokalt
Prosjektet møter imidlertid sterk motstand fra mange lokale innbyggere og organisasjoner. Mer enn 30 lokale foreninger har uttrykt bekymring for den potensielle påvirkningen på forurensning, trafikk og helse. Rundt 2.000 underskrifter er samlet inn for å protestere mot den kommersielle bruken av området. Motstandsgruppen, kalt "No Porto" (Ingen havn), protesterte under auksjonen der landet ble solgt, og krevde at salget ble trukket tilbake og at området heller ble utviklet offentlig. Mange mener at stedet, som tidligere "tilhørte alle", nå vil tilhøre "bare noen".
Hva skjer videre?
Prosjektet har møtt motstand og er holdt oppe av videre vurderinger og innsigelser, selv om det var inkludert i programmet for offentlige arbeider for det katolske jubileumsåret. Royal Caribbean har imidlertid planer om å la noen skip besøke området allerede i november, muligens ved å ankre opp utenfor kysten og frakte passasjerer i mindre båter.
Det er også spørsmål rundt legaliteten av prosjektets eierskap og formål. Vanligvis kan private selskaper kun kjøpe selve fortøyningsplassene, ikke hele havnen. Å endre formålet fra en turisthavn til en kommersiell havn for store cruiseskip vil kreve flere administrative prosesser og kan stride mot en lov fra 1994 som tildeler staten funksjonen med å lokalisere kommersielle og turisthavner. Visstnok mangler også godkjenning fra den kompetente havneautoriteten, som tidligere har valgt Civitavecchia for cruiseskip.
Arkitekten Barbara Serpietri, som jobber med en lokal gruppe, har foreslått et alternativt prosjekt som ønsker å "returnere stedet til bruk for innbyggerne uten å endre dets historie og identitet", og forestiller seg integrasjon av kystsystemene fremfor isolasjon.
Royal Caribbeans investering på €1.450.000 for konsesjonen i 2022 virker minimal sammenlignet med kostnaden for å bygge ett av deres skip, som kan koste over 1 milliard USD. Dette understreker kanskje den strategiske verdien området har for selskapet.
Situasjonen i Fiumicino illustrerer den pågående debatten om hvorvidt cruiseskip er en velsignelse eller en byrde for små byer. Mens det kan love jobber og turisme, reiser det også betydelige spørsmål om miljø, lokal innvirkning og privatisering av offentlige rom.


